Er Ferieloven rettferdig ovenfor skift- og turnusarbeidere?

Ferieloven av 04.03.1983, nr 3, oppleves å være tilpasset arbeidstakere som arbeider innenfor normalarbeidsdagen (normaluke), dvs med arbeidsfri hver søn- og helgedager. En av årsakene til at det er blitt slik er at søn- og helgedagsfri er beskyttet av Arbeidsmiljølovens (Aml, § 10-10, pkt 2) – hvor det i utgangspunktet er et generelt forbud mot arbeid på søn- og helgedager. Det er ”arbeidets art” som er grunnlag for avvik fra denne regelen.

Arbeidstakere som jobber på skift- og turnusordninger, og med skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (jf Aml, § 10-5), har derimot en dårligere vernet feriefritid gjennom at disse bare har fritidsvern på en av to helger jf Ferielovens § 5, pkt 5.

I tillegg er det slik at de som jobber innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke, har fri hver tariffestet fridag (lørdag) i tillegg til søndag, mens skift- og turnusarbeidere bare har beskyttet fritid bare annen hver søndag. Den tariffestede fridagen som de som arbeider innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke avvikler på lørdager – kan for skift- og turnusarbeidere legges til en annen ukedag, hvilket også normalt skjer på de ukene hvor arbeidstakeren arbeider på helg.

Med innføring av nye ferieuker (femte og sjetteferieuke), er skift- og turnusarbeidere kommet ytterligere dårligere ut enn de som jobber innenfor normalarbeidsdagen. Det vil bli belyst i teksten nedenfor.

Ukefridag med ulik verdi
Jf arbeidsmiljølovens § 10-8, pkt 2, heter det at ”arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager”. Jf Arbeidsmiljølovens § 10-8, pkt 4 heter det at ”arbeidsfri som nevnt i annet ledd skal så vidt mulig omfatte søndag”.

Dersom den ukentlige fridagen – ikke kan avvikles på søndag pga arbeidsplikt – skal den ukentlige fridagen legges på en annen ukedag.

Arbeidstakere som jobber i tidsrommet innenfor begrepet normalarbeidsdag/ normaluke (med fri på søn- og helgedager) – er alltid garantert å beholde den ukentlige fridagen på 35 timer hver uke på søndag (i tillegg til den tariffestede fridagen på lørdag).

Skift- og turnusarbeidere har derimot ikke den samme beskyttelsen av den ukentlige fridagen på 35 timer. Ferieloven, jf § 4, annet ledd, sier at ”virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet”. Det betyr at når den ukentlige fridagen (35 timer) legges på en annen dag enn søndag for skift- og turnusarbeidere når ferie avvikles, så omdefineres den ukentlige fridagen fra å ha en verdi på 35 timer over til å bli virkedag – med en verdi på 24 timer (jf Ferielovens § 4, annet ledd).
Det oppleves som urimelig.

16 timer buffersone har ulik verdi
Jf Ferielovens § 5, annet ledd – og ved avvikling av hovedferien (18 dager), kan arbeidstakeren i tillegg kreve en ytterligere friperiode (”buffersone”) på ytterligere 16 timer utover kalenderdøgnet.
For arbeidstakere som arbeider innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke regnes denne ”buffersonen” bare på virkedager. For skift- og turnusarbeidere derimot, regnes ”buffersonen” på 16 timer også på søndagsdøgnene (dvs enten helt eller delvis søndagen før ferien tar til, eller søndagen etter). 16 timers regelen har på denne måten en helt annen verdi og betydning for arbeidstakere innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke enn for skift og turnusarbeidere. Det oppleves som urimelig at 16 timer på en virkedag har samme verdi i tid som når den avvikles på søn- og helgedagsdøgn (det bemerkes eksempelvis – til sammenligning – at det normalt innen det offentlige gis tidstillegg for arbeid på søndag, og at utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse (100 % fremfor 50 %) når arbeidstakeren unntaksvis settes til å arbeide på søn- og helgedager og lignende)

Beregning av feriedager i Ferieloven
Ferieloven beregner en feriefritid på 25 virkedager. Jf tariffavtale, har arbeidstakere fått ytterligere 4 feriedager – definert etter beregningsmåten med 21 virkedager (5 dagers arbeidsuke).

For arbeidstakere med tariffavtale, har man – som nevnt – innført en ordning med 5 dagers arbeidsuke. Dvs, at man pr. definisjon har fått den femte ferieuken – inklusive ”Gro-dagen (som er definert etter Ferieloven). Men ordningen med fire tariffestede feriedager innebærer at man benytter tellemåten med 21 virkedager (dvs 5 dagers arbeidsuke – og ikke Ferielovens tellemåte – som opererer med 25 virkedager (dvs 6 virkedager pr uke.)

Her er det behov for en harmonisering av tellemåten mellom Ferieloven, og tariffavtaler med tariffestede feriedager. (Det enkleste er trolig å omdefinere 4 tariffestede feriedager til 5 dager – dvs at man følger Ferielovens tellemåte).
Årsaken til behovet for en slik harmonisering, ligger i at når arbeidstakeren på skift- og turnusordninger tar ut enkeltstående fridager, skjer det tidvis at disse arbeidstakerne mister en fridag målt opp mot de som jobber innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke (i praksis lørdagen etter arbeidsplanen).

Arbeidstakere over 60 år har i tillegg krav på en ekstra ferieuke (definert som den sjette ferieuke), jf Ferielovens § 5, pkt 2.

Merknad;
Ved innføring av den femte ferieuken (der det er tariffavtale), som medfører at arbeidstakeren får flere ferieperioder, og den sjette for arbeidstakere over 60 år, har skift- og turnusarbeidere kommet ennå skjevere (dårlig) ut mht til feriefritid. Det skjer ved at skift- og turnusarbeidere avspises feriefritid i snitt to sammenhengende feriedager ved hver ferieavvikling målt opp mot arbeidstakere som arbeider innenfor normalarbeidsdagen/ normaluke. (Urimeligheten med to dager avkortet ferie for skift- og turnusarbeidere, skjer normalt ved hver avvikling av hovedferie, restferie, femte ferieuke – samt for sjette ferieuke for de over 60 år – dvs i sum 6/ 8 dager mindre ferie pr kalenderår).

Uttak av enkeltstående feriedager på nattskift
Generelt (”Gro-dagen”), og etter innføringen av den femte ferieuke, er det åpnet opp for utvidet adgang til uttak av enkeltstående feriedager.

Ved flere virksomheter praktiseres det slik at dersom arbeidstakeren søker feriefritid på et nattskift som strekker seg over to datoer, så trekkes det to feriedager (virkedager). Dette oppleves som urimelig – siden et dagsverk arbeidet på natt i antall arbeidede timer normalt ikke skiller seg ut i forhold fra et ordinært dagsverks lengde.

I denne anledning er grunnlag for å peke på følgende;

Ovennevnte praksis (med å trekke to virkedager på et dagsverk) kan utløse at arbeidstakeren jobber mer enn 1 850 klokketimer (sikringsbestemmelsen), som tariffavtalene tilsier at man skal jobbe i løpet av et kalender år. Det blir i tilfelle feil – og skal normalt utløse overtidsgodtgjørelse ved årets slutt om man jobber flere timer enn hva tariffavtalen tilsier.

Det er grunn til å vise til følgende praksis som mal for beregning;
a)
Ved utarbeidelse av arbeidsplaner (jf § Aml, § 10-3), er det innarbeidet en sedvanerett hvor innplasseringen av nattvakter skal skje på det døgnskillet med flest arbeidede timer

c)
Når man skal gjennomsnittsberegne arbeidstiden pr uke (Aml, jf 10-5), er det tilsvarende sedvanepraksis at antall arbeidet timer på nattvakten legges til det døgnet som det arbeides flest timer.

Konklusjon;
Ved uttak av enkeltstående feriedag – som er et nattskift – bør det være slik at arbeidstakeren trekkes for bare en feriedag (virkedag), dvs hvor man viderefører prinsippene i sedvanepraksisen jf pkt a og b, nevnt ovenfor, til å også gjelde uttak av enkeltstående feriedager. Dvs at en nattvakt defineres som en virkedag og beregnes på det døgnskillet hvor det jobbes flest timer (tid).

Presisering
Ferieloven er klar på at det kun er virkedager som kan trekkes som feriefritid. Enkelte virksomheter har innført en praksis at det trekkes feriedag dersom en arbeidstaker søker ferie på en søn- og helgedag.

Eksempel;
Den 1. mai faller på en onsdag. En arbeidstaker søker ferie den uken som innbefatter 1. mai. Da trekker arbeidsgiver uriktig 5 (6) virkedager ferie.

Det er arbeidsgivere som feilaktig har tolket reglene slik at for skift- og turnusarbeidere er ”søndag” en vanlig ”virkedag”.

Det er grunn til å presisere at det er ikke anledning til å trekke feriedager på søn- og helgedager.

Fastsettelse av ferie
Jf Ferielovens § 6, pkt 2 kan arbeidstaker ”kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien tar til”.

Mange virksomheter venter til nærmest mulig 2 måneder før ferien tar til før de varsler feiretidspunkt og puljeinndeling ovenfor de som jobber skift- og turnus. Mens arbeidstakere som arbeider innenfor normalarbeidsdagen/ normalarbeidsuke som oftest har lang forutsigbarhet når feriefritiden skal avvikles.

Det er ofte slik at skift- og turnusarbeidere avvikler ferier i form av feriepuljer som alternerer år etter år. Tidvis skjer det i tillegg at enkelte arbeidstakere (deler av arbeidsstyrken) ”trekkes” ut – dersom det er mulig, slik at flere får anledning til å avvikle/ ha ferie innenfor skoleferien.

Dette oppleves som urettferdig! Attraktive ferie- og fritidstilbud krever forhåndsbestilling lang tid i forveien – og er ofte belagt da skift- og turnusarbeidere får anledning til å søke på slike tilbud. Det er også slik at slike tilbud ofte er langt dyrere i pris +/- 2 måneder før ferien tar til enn ved langtidsbestilling.

Merknad;
Det samme problemet oppstår også ved sen varsling av avviksturnuser i tilknytning til jul- og nyttår, påske og lignende.

Så spørsmålet er med bakgrunn i ovennevnte; Virker Ferieloven rettferdig ovenfor skift- og turnusarbeidere?

Vist 2960 ganger. Følges av 1 person.
Annonse