LO Stat - Oppland

Generelt gjøres det mye arbeid knyttet til planarbeid, undersøkelser av grunn, utredninger og prosjektarbeid knyttet til utbygging av vei- og jernbane. Og det er bra! Problemet er at utbyggingstakten av jernbane- og vei over hode ikke står i forhold til alle de ressursene som benyttes på generelt planarbeid, og det fattes få eller ingen vedtak som godt nok gjenspeiler når man kan forvente at det skjer utbygging/ utbedringer.

Det er fremlagt ulike utredninger på fremtidens jernbane i Norge, med kostnadsanslag på nær 1 000 milliarder kroner. Jernbaneverkets budsjett for 2012 økte med bare 7,4 %, og utgjør i dag ca 9.9 milliarder kroner – og skal drifte hele vårt vidstrakte jernbanenett. Tallene viser at med så lav satsing, kan man ikke forvente noen ny jernbane i Norge i uoverskuelig fremtid.

LO Stat – Oppland vil med denne uttalelsen anbefale at regjeringen nedlegger veto mot implementering av EUs vikarbyrådirektiv i norsk lovgivning.

Den nylig avsagte EFTA-domstolens kjennelse av 23 januar 2012, tilsier at EUs vikarbyrådirektiv skaper ytterligere usikkerhet vedrørende hvorvidt det er EU-domstolene, eller norsk rett, som er gjeldende rett ovenfor arbeidstakere. Det gjør at LO Stat – Oppland mener at saken bør vurderes på nytt av regjeringen (Arbeiderpartiet). (Sak E-2/11; Fri bevegelighet for tjenester – Direktiv 96/71/EF – Utsending av arbeidstakere – Minstelønn – Lengste ordinære arbeidstid – Vederlag for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig – Kompensasjon for utgifter).

Politisk streik den 18.01.2012.

Flere LO-forbund tar opp kampen!

LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland, LO Stat – Oslo og Akershus reagerer på avviklingen av papirfabrikken Follum i Ringerike. Det vitner om kortsiktig tenkning, og en mangel på samfunnsansvar å legge ned en slik viktig hjørnesteinsbedrift i innlandet. Det at Viken Skog har tilbudt seg å overta fabrikken, noe Norske Skog motsetter seg – med et bud på 280 millioner setter saken i merkelig lys. En nedleggelse av Follum fabrikker vil bety at 356 arbeidsplasser går tapt.

Argumentet om at Norske Skog ikke ønsket en ny konkurrent ved å la Viken få tilslag på overtagelse av virksomheten, vitner om en markedsliberalistisk tenkning som på sikt kan virke uheldig for Norge gjennom at viktig kompetanse går tapt, og gjennom at erstatningsproduksjon kan oppstå andre steder – kanskje utenlands.

Tariffkonferansene i gang

Den 19.10 startet tariffkonferansene i LO Stat for Oslo og Akershus på Kongressenteret. LO Stats leder, Tone Rønoldtangen og LO Stats nestleder, Eivind Gran var innledere.

Heftet om Arbeidstid med hovedfokus på skift- og turnusarbeid foreligger. Heftet er utgitt i samarbeid mellom Fornyelses-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene. LO Stat tok del i utarbeidelsen av heftet.

Linken er; http://www.samfunnsviterne.no/filestore/Arbeidstidmedhovedfokuspskift-ogturnusarbeid2.pdf.

Er det slik at skift og turnusarbeidere arbeider seg til fattigdom – som pensjonister? Dette er et kraftig underkommunisert tema, som bør tas opp på et brett plan for å unngå nettopp det.

Nytt pensjonssystem

AD STATSKOG OG FREMTIDIG FORVALTNING

LO Stat – Oppland er veldig tilfreds med at politiske myndigheter gikk inn og kjøpte de tidligere Borregaard skoger, og at man på denne måten kan sikre at viktige skogsverdier forblir i norsk eie.

Det å bruke stemmeretten – handler for arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtte – om å skape trygghet for arbeid og inntekt, et godt arbeidsmiljø, og et godt velfungerende velferdssamfunn på områder som helse og omsorg, skole og utdanning, og en god infrastruktur. Lønn, trygder og stønader er en viktig del av den politikken.

Det å benytte stemmeretten – handler om å skape verdier, og fordele av overskuddet. Og det handler om å ta vare på klimaet og det økologiske mangfoldet som vi er så veldig avhengig av – og som kommende generasjoner er like avhengig av som oss!

Det fleste vil sikkert svare at det er arbeidstakernes frihetsdag, og det er riktig – men hva er historiske bakgrunnen? Hvorfor ble denne dagen valgt? Er historikken og forståelsen i ferd med å gå i glemmeboka?

Under begrepene “fleksibilitet, moderne, og frihet”, hva angår arbeidstid og normalarbeidsdag, beveger samfunnsutviklingen seg sakte men sikkert i retning av det som var situasjonen for arbeidstakere på 1800-tallet.

ORGANISASJONSFRIHET OG BEKKEN & STRØM

I år 2010 opplever vi at arbeidstakere må streike for retten til å få opprettet en tariffavtale. Den 25. november gikk de fagorganiserte i firmaet Bekken & Strøm ute i en lovlig streik. LO Stat – Hedmark, Oppland, Oslo og Akerhus vil få uttrykke støtte til denne streiken fordi retten til tariffavtale er en av de mest grunnleggende rettigheter vi som arbeidstakere har.

Det var en meget sterk og gripende opplevelse å høre beretningene til Per-Yngve Monsen og Pål Hivand på LO Stats kartellkonferanse den 25.11.2010 på Gol.

Den sterkeste opplevelsen var når man hørte at varsleren Per-Yngve Monsen uttrykke at, sitat; “Dette kommer jeg aldri, aldri til å gjøre igjen”! Det vil si – å varsle om kritikkverdige forhold igjen.

Ansvar for det helhetlige arbeidsmiljøet, lønns- og personalpolitikken påligger arbeidsgiver, og er et ufravikelig ansvar. Forsømmelse kan straffes, etter Arbeidsmiljøloven (§ 19-1 og § 19-2), med påtale, bøter og/ eller fengsel. Ansvaret er nærmere definert i “arbeidsgivers plikter” jf Arbeidsmiljølovens § 2-1.

Arbeidstakere har en medvirkningsplikt – dvs til å påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt (Arbeidsmiljølovens § 2-3). Brudd fra arbeidstakere kan i ytterste konsekvens bety oppsigelse av arbeidskontrakten.

Dagsavisen forteller den 17.11 om ”sinte sykepleiere/ hjelpepleiere (og andre) presses til deltidsjobber” ufrivillig. Dagen Næringsliv den 19.11 forteller om ei dame som jobbet på 31 kontrakter i to år – da stillingen ble fast – ble hun oppsagt.

Dette er et resultat av høyrepolitikk, og en politikk som er grunnleggende i EU gjennom blant føringer fra EUs tjenestedirektiv. I tillegg ser vi en stygg utvikling på utstøting av eldre arbeidstakere innen det offentlige særlige. Politikken går ut på at det er slik yrkesgruppe – som normalt rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning – skal ha det arbeidslivet! Det er den metodikken som anvendes for å skape nye underklasser – med få eller ingen rettigheter.

Ideologisk, og i nasjonens tjeneste, var det helt riktig av regjeringen å gå inn og kjøpe opp Borregaard skoger, som omfatter et areal på ca 1.1 millioner dekar. Skog er innlands Norge sin ”olje”, og er en ressurs som er fornybar om den pleies riktig, og den gir arbeidsplasser. Skogsarealene gir befolkningen rike muligheter til friluftsliv, jakt og fiske, og inneholder et mangfold av dyre- og plantearter – som er avhengig en planmessig og riktig forvaltning.

Det er kommet sterke reaksjoner fra enkelte politiske hold på prisen som staten betalte for Borregaard skogene, som kom på vel 1,7 mrd kroner. Spesielt fordi prisen (verdien) ble stipulert til ca 1 mrd kroner før salg. De sterkeste reaksjonene er kommet fra representanter fra Høyre – ikke uventet.

Ferieloven av 04.03.1983, nr 3, oppleves å være tilpasset arbeidstakere som arbeider innenfor normalarbeidsdagen (normaluke), dvs med arbeidsfri hver søn- og helgedager. En av årsakene til at det er blitt slik er at søn- og helgedagsfri er beskyttet av Arbeidsmiljølovens (Aml, § 10-10, pkt 2) – hvor det i utgangspunktet er et generelt forbud mot arbeid på søn- og helgedager. Det er ”arbeidets art” som er grunnlag for avvik fra denne regelen.

Arbeidstakere som jobber på skift- og turnusordninger, og med skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden (jf Aml, § 10-5), har derimot en dårligere vernet feriefritid gjennom at disse bare har fritidsvern på en av to helger jf Ferielovens § 5, pkt 5.

Hver gang myndighetene skal gjøre en lovendring eller lignede, som har med arbeidslivet å gjøre, er en setning ganske gjennomgående i myndighetenes dokumenter, og det er; ”De fleste arbeidstakere er fornøyd med sin arbeidssituasjon”.

Når man leser årsrapporter fra de ulike virksomhetene, står det ofte at virkesomheten preges av å ha ”et godt arbeidsmiljø, og godt fornøyde medarbeidere”. Det samme språket brukes gjerne også i annonsetekster når den enkelte virksomhet søker etter nye medarbeidere.

Overvåkning av ansatte, inklusive fryktbasert ledelse er ikke noe ukjent fenomen. Vel å merke gjelder overvåkning i all hovedsak for yrkesgrupper som i hovedsak rekrutteres blant de med lavere/ mildere utdanning og lønn – og kvinnedominerte yrker synes å være spesielt utsatt.

Overvåkning er blitt business

I Sverige tok politikerne for neon år siden tilbake styringen og kontrollen med de oppgavene som det svenske statlige Vägverket utførte tidligere. Svenskene har hatt sitt ”Mesta”, konkurransesetting, anbud mv – men fant ut at det var en dårlig løsning for landet og innnbyggerne – og tok oppgavene og ansvaret tilbake. Og innbyggerne fikk merke et betydelig oppsving på veivedlikehold og brøyting straks Vägverket tok tilbake de arbeidsoppgavene de tidligere hadde.

Det manglet derfor ikke på advarsler mot å dele opp statens vegvesen i Norge – basert på kunnskap fra Sverige, men Bondevik II-regjeringen vendte det døve øret til. Markedsøkonomi, New Public Management, og omorganiseringer (EU-politikk) var viktigere.

HØYREPARTIENES ANGREP PÅ ARBEIDSTAKERES RETTIGHETER TILTAR I STYRKE FORAN ÅRETS LØNNSOPPGJØR;

Høyre kjører for full musikk i disse dager, og Fremskrittspartiet gjorde det foran Stortingsvalget 2009 – de kjører en massiv kamp for å svekke arbeidstakernes lovbeskyttelse og vern av fritiden i Arbeidsmiljøloven. Det skjer under dekke av ordene ”fleksibilitet” og ”frihet” – mens arbeidsgivernes egentlige agenda er å svekke arbeidstakernes rettigheter, samt at arbeidstakere skal være tilgjengelig for arbeidsgiver – helst 24 timer i døgnet – til en flat betaling døgnet rundt.

Onsdag den 24. mars ble premissene i Lex Laval-saken godkjent av den svenske Riksdagen. Med fem stemmers overvekt vedtok de konservative flertallspartiene å godkjenne det fagforeningsfiendtlige lovforslaget.

Opposisjonens forsøk, ved hjelp av Grunnlovens bestemmelser, på ikke å behandle EU-domstolens premisser i Laval-dommen før etter Riksdagsvalget til høsten (dvs inntil i tolv måneder) – mislyktes. Nyliberalismen vinner frem i Sverige!